«Mer enn en besøkende» – nå vil forskerne høre pappaers historie fra fødselen

Foto: Eva Rose / OsloMet

Husker du følelsen av å stå ved siden av senga mens barnet ditt kom til verden? Var du med, sett og ivaretatt – eller mest en tilskuer i et rom som handlet om alle andre enn deg?

Tre forskere vil nå vite akkurat det. Og de trenger din hjelp.

Har du blitt pappa eller medmor de siste tre årene? Da kan du svare på en anonym undersøkelse (ca. 15 min) og være med på å gjøre fødselsomsorgen bedre. Klikk her for å delta.

Tine Schauer Eri, professor i jordmorfag ved OsloMet, Anne Britt Vika Nilsen, professor i jordmorfag ved Høgskulen på Vestlandet, og Carina Vedeler, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, står bak en ny studie om hvordan pappaer og medmødre selv opplever den norske fødselsomsorgen. Formålet er å undersøke hva som fungerer bra når man er til stede under en fødsel – og hva som kan gjøre kvaliteten bedre i framtiden.

Et hull i kunnskapen

Norske forskere har studert kvinners erfaringer med fødsel siden 2008. Men den andre forelderen har stort sett stått i skyggen.

«Vi vet lite om fedre og medmødres egne erfaringer og opplevelser fra den norske fødselsomsorgen,» forteller forskerne. «Fedre og medmødre er mer enn bare pårørende eller besøkende. Det er ikke så langt tilbake i historien at fedre i det hele tatt fikk være med på fødselen eller i barsel.»

For forskerne koker det ned til én ting: en medforelder er nettopp det – en forelder, med sine egne behov i en av livets største overganger.

Og det handler ikke bare om pappa eller medmor. «Vår tidligere forskning har vist at det også er viktig for kvinnen at far eller medmor blir sett og tatt vare på, og at det legges til rette for at hen kan være med både under fødsel og barseloppholdet,» sier de.

«Mye tyder på at partneren blir en tilskuer»

På spørsmål om dagens omsorg først og fremst er bygget rundt den fødende, er svaret tydelig:

«Ja, det er mye som tyder på det,» svarer de. «Organiseringen er fortsatt primært rettet mot mor og barn, og det er få tjenester og tiltak som retter seg direkte mot far eller medmor.»

Forskerne peker også på en bekymring: i Helsedirektoratets nye retningslinjer for barselomsorg er familieperspektivet tonet ned.

Det er nettopp i barseltiden de tror det svikter mest. «Vår forskning tyder på at det er store utfordringer i barselomsorgen, og forskningen på kvinners erfaringer viser også at mange fedre og medmødre ikke blir ivaretatt og inkludert i forbindelse med fødsel.»

Hvorfor det betyr noe

Starten på en ny familie er en sårbar overgang. «Det er derfor svært viktig at helsevesenet bidrar til at den blir så trygg og god som mulig,» understreker forskerne.

De viser til at en god eller dårlig fødselsopplevelse kan få konsekvenser for hele familiens helse, både på kort og lang sikt – og de antar at det samme gjelder pappaer og medmødre. Tidligere forskning viser at pappaer ønsker å bli involvert, og at par opplever seg selv som en enhet. Det ble ekstra synlig under pandemien, da mange partnere ble stengt ute fra tjenestene.

At medmødre er med i studien, er en selvfølge for forskerne: «Medmødre blir foreldre på samme måte som fedre.»

«Vi ønsker at tjenestene skal anerkjenne medforelderen som en likeverdig forelder, og ikke en besøkende,» sier forskerne. «Vi håper denne forskningen kan bidra til at helsetjenestene i større grad utformes for å ivareta fedre og medmødres ønsker og behov.»

Nå er det din tur – bruk 15 minutter

Det er her du kommer inn. Jo flere som svarer, jo sterkere blir stemmen til pappaer og medmødre når fødselsomsorgen skal formes framover. Det tar bare et kvarter – og det er faktisk din egen historie som blir til forskning.

Kan du svare? Sjekklisten er enkel:

• Du er pappa eller medmor.
• Du var til stede under fødsel eller barselopphold i Norge.
• Det har skjedd i løpet av de siste tre årene. (Grensen er satt fordi man da husker erfaringene sine best.)

Kjenner du deg igjen i alle tre? Da vil forskerne høre fra nettopp deg.

Spørreskjemaet har flere åpne spørsmål, så du beskriver dine egne opplevelser med dine egne ord – uten ferdige kategorier. Undersøkelsen er helt anonym og tar rundt 15 minutter. Den gjennomføres i SurveyXact, det registreres ingen direkte personopplysninger, og IP-adressen din lagres ikke. Dataene håndteres i tråd med personvernregelverket, og du finner mer informasjon i studiens informasjonsskriv.

Trykk her og svar på undersøkelsen nå

Det tar 15 minutter. Det er anonymt. Og din erfaring kan gjøre starten tryggere for tusenvis av familier som kommer etter deg. Tusen takk for at du bidrar.

Kjenner du andre pappaer eller medmødre som har fått barn de siste tre årene? Del saken med dem – jo flere som svarer, jo bedre.

Studien er et samarbeid mellom OsloMet, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.