Solkrem og barn - Gode tips!

Hovedrådet for norske forhold

For norske forhold er hovedrådet enkelt: velg en barnevennlig solkrem med UVA-beskyttelse og minst SPF 30 mot UVB.

Helsenorge sier at dette vanligvis er tilstrekkelig i Norge, men at høyere faktor kan være nødvendig i mer solrike land, til fjells og ved sjøen. FHI anbefaler også minst SPF 30 i Norge, og WHO anbefaler minst SPF 30 generelt.

Den mest nyttige formuleringen er derfor: minst SPF 30, ofte SPF 50 i praksis når UV er sterk eller når barnet er lenge ute.

Spedbarn: skygge og klær først

For spedbarn og de minste barna er det skygge og klær som kommer først. Helsenorge sier at spedbarn under 1 år ikke bør være i direkte sollys.

FHI sier det samme, og legger til at hud som ikke dekkes av klær, kan smøres med høy faktor hvis direkte sol er vanskelig å unngå.

Internasjonale råd fra American Academy of Pediatrics (AAP) og FDA bruker ofte grensen under 6 måneder, og anbefaler da først og fremst klær og skygge, eventuelt litt solkrem på små ubeskyttede områder hvis det er nødvendig. For en norsk tekst er det tryggest å prioritere Helsenorges strengere formulering om under 1 år.

Hvilken type produkt bør du velge?

Når det gjelder type produkt, er norske råd tydelige: uparfymerte solkremer med fysiske solfiltre, eventuelt kombinert med kjemiske filtre, anbefales til barn fordi de er bedre tilpasset tynn barnehud. AAP fremhever særlig sinkoksid og titandioksid som gode mineralvalg for barn og sensitiv hud.

En foreldrevennlig og balansert formulering er derfor: velg en uparfymert barnekrem eller lotion som barnet faktisk tåler, gjerne med mineralfiltre hvis huden er sensitiv. Det er klokt å roe ned ingrediensangsten i stedet for å fyre opp om den.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) konkluderte med at risikoene ved de seks undersøkte UV-filtrene var neglisjerbare ved vanlig bruk, at dokumentasjonen for helseskadelige effekter av solkremer var utilstrekkelig til å fastslå risiko, og at solkrembruk samlet sett er gunstig for den norske befolkningen.

Det gir godt grunnlag for å si at foreldre først og fremst bør se etter bredspektret beskyttelse, nok mengde, god toleranse og riktig bruk.

Små barn og solkrem

For små barn er krem, lotion eller stick ofte bedre enn spray. AAP fremhever stick som praktisk i ansikt og på hender hos babyer og småbarn, og American Academy of Dermatology (AAD) advarer mot inhalasjon av spray. Spray må påføres så rikelig at huden glinser, og deretter gnis inn.

Norske og internasjonale råd er ganske samstemte om bruk: smør før barnet går ut, bruk rikelig, og smør på nytt minst hver annen time og etter bading, svetting eller håndkletørking.

Helsenorge sier 15–30 minutter før soleksponering. FHI sier også 15–30 minutter før, og legger til at mange bruker for lite krem. AAD og NHS sier det samme om to-timersregelen.

Konkret mengderåd: FHI anbefaler omtrent 45 ml for en voksen kropp, pluss omtrent en teskje til ansiktet. AAP sier at små barn ofte trenger omtrent halvparten av voksenmengden totalt, avhengig av kroppsstørrelse. Oversatt til et enkelt foreldreråd: smør tykkere enn du tror, særlig på ører, nakke, føtter og skuldre.

WHO sier uttrykkelig at solbeskyttelse oppnås best med skygge og klær, og at solkrem ikke skal brukes for å forlenge tiden i solen. Helsenorge sier det samme: solkrem bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær.

Klær gir best beskyttelse

Klær er ofte bedre beskyttelse enn foreldre tror. DSA viser at tettvevde stoffer beskytter bedre enn løst vevde, at farget bomull beskytter bedre enn hvit bomull, og at mange vanlige plagg kan ha utmerket UV-beskyttelse.

For barn som bader mye, er rashguard eller annen tettvevd overdel særlig nyttig. Et barn i tynn, våt, hvit bomull er dårligere beskyttet enn mange foreldre tror.

Solhatt og solbriller bør med. DSA anbefaler bredbremmet hatt og CE-merkede solbriller, gjerne med sider som skjermer inn. Dette er ekstra viktig ved sjø og på snø, og for barn fordi mer UV kan trenge dypt inn i øyet.

Myter som bør avlives

«Det er overskyet, så barnet trenger ikke solkrem.» Feil. FHI skriver at UV kan være sterk selv når det er litt overskyet, og at tåke, dis og tynt skydekke slipper mye UV gjennom. Beskyttelse anbefales når UV-indeksen er 3 eller høyere, også på dager som ikke føles varme.

«Høy SPF betyr at barnet kan være mye lenger ute.» Feil. FHI sier uttrykkelig at høy faktor ikke betyr at du kan være lengre ute i sola. AAD understreker også at SPF 30 allerede blokkerer rundt 97 prosent av UVB, og at høyere tall bare gir litt mer beskyttelse, ikke 100 prosent.

«Vannresistent betyr vanntett.» Feil. AAP sier at det ikke finnes virkelig vanntette solkremer, og AAD sier at også vannresistente produkter må smøres på nytt etter bading og svetting.

«Solkrem alene er nok.» Feil. WHO sier at skygge og klær er grunnmuren, og at solkrem bare skal brukes på hud som ikke kan dekkes av klær. Norske råd sier det samme.

«Solkrem gir vitamin D-mangel.» Dette er ikke godt dokumentert. FHI skriver at det om sommeren ofte er nok med noen få minutter sol for å danne vitamin D, og at studier av god kvalitet ikke finner at vanlig solkrembruk gir en slik effekt.

«Selvbruning eller litt brun hud beskytter godt nok.» Feil. FHI skriver at brunfargen fra selvbruningsprodukter ikke beskytter mot UV-stråler.

«Ingredienslisten er viktigere enn om du smører nok.» Som foreldreråd er dette misvisende. Norske råd anbefaler uparfymerte barneprodukter og gjerne fysiske filtre, men VKM vurderer samlet solkrembruk som gunstig og fant ikke grunnlag for å si at de undersøkte filtrene utgjør en relevant helserisiko ved normal bruk. Den største feilen i praksis er ofte for lite krem, ikke «feil» filterdebatt.

Når bør lege kontaktes?

Helsenorge anbefaler å kontakte lege ved større forbrenninger med blemmer, feber, hodepine, slapphet eller kvalme, hvis barnet fortsatt er plaget selv om rådene ikke hjelper, og hvis barnet er under 2 år og du vurderer reseptfrie midler mot solbrenthet.

Lett solforbrenning kan vanligvis håndteres hjemme med kjøling og videre solbeskyttelse.