Slik er du en god støtte på fødestua

Du kan ikke trene deg opp til en fødsel. Men du kan stille forberedt, og du kan vite hva som faktisk forventes av deg den dagen riene setter inn.

Mange fedre føler seg som statister i sitt eget livs hovedrolle. Det er en feilslutning. Jobben din er liten å beskrive, men stor i praksis: du skal være der for henne, holde hodet kaldt og være bindeleddet mot personalet.

Lær deg de store linjene

Du trenger ikke å bli ekspert, men det hjelper å kjenne alternativene. De vanligste er vaginal fødsel, keisersnitt (planlagt eller akutt), og smertelindring som epidural. Noen sykehus tilbyr vannfødsel.

Rundt 15-20 prosent av fødslene i Norge ender med keisersnitt. Regn med at planen kan endre seg underveis, så blir ikke et akutt keisersnitt en katastrofe i hodet ditt hvis det skjer.

Fødselskurs anbefales for de fleste førstegangsforeldre. Der lærer dere tegn på at fødselen er i gang, de ulike fasene, pusteteknikker og når dere skal dra til sykehuset. Det kan kjennes kleint å sitte og snakke om rier med fremmede, men alle i rommet er like grønne.

Det er én regel på fødestua

Din jobb er å være der for partneren din. Ikke jordmor, ikke lege, ikke coach.

Det betyr i praksis:

• Støtte, oppmuntring og fysisk komfort hvis hun vil ha det
• Massasje, holde i hånda, hjelpe med pusten
• Snakke med personalet på hennes vegne
• Holde oversikt over tid og rier

Og det betyr like mye hva du ikke skal: ikke gi medisinske råd, ikke ta avgjørelser over hodet på henne, ikke fortelle henne hva hun skal gjøre, og for all del ikke sammenligne med andres fødsler.

Noen kvinner vil ha mye fysisk støtte. Andre vil at du holder deg litt unna og bare er der. Snakk om det på forhånd, men vær forberedt på at hun snur underveis. Det er helt normalt at du føler deg hjelpeløs. Du kan ikke ta bort smerten. Men du kan være rolig, og du kan vise at dere er i dette sammen.

Hva skjer når det starter

En fødsel begynner sjelden som på film. Oftest starter det langsomt med forrier som kan vare i timer eller dager. Hun kan oppleve uregelmessige rier, ryggsmerter, litt blodig slim og generell uro.

Dere trenger ikke å stresse til sykehuset med en gang. De fleste får beskjed om å vente til riene kommer jevnlig, ofte hver femte minutt i minst en time. Er dere usikre, ring fødeavdelingen. De vurderer om dere skal komme inn.

Når fødselen er i gang for alvor, må livmorhalsen åpne seg til ti centimeter, og det tar tid. For førstegangsfødende varer en fødsel i snitt rundt 12 til 14 timer, men variasjonen er enorm.

Pakk veska, og ha papirene klare

Hun pakker som regel veska. Din oppgave er å passe på at den faktisk blir med.

• Til henne: nattskjorte, toalettsaker, ladere, eventuelt TENS-apparat
• Til barnet: klær i ulike størrelser, bilstol hjem
• Til deg: snacks, ladekabel, skift
• Viktig: legitimasjon og helsekort

Ta med mat du kan spise på natta, men dropp sterk lukt. Luktesansen hennes er i overkant skarp akkurat nå.

Husk også papirarbeidet rundt permisjon. Sett deg inn i reglene for foreldrepenger og fedrekvote i god tid, så slipper du å rote med det de første ukene hjemme.

Hvor skal barnet komme til verden

De fleste i Norge føder på sykehus. Forskning fra NTNU peker på at det er tryggest å føde ved større sykehus, særlig hvis det oppstår komplikasjoner.

Hjemmefødsel med jordmor til stede er et alternativ for noen, men det krever god planlegging og at hele svangerskapet har vært normalt. Uassistert hjemmefødsel, altså helt uten jordmor, er noe annet. Det har gått tragisk galt, og som far bør du kjenne risikoen og være med på beslutningen.

Norske fødeavdelinger er under press. Ved høyt belegg kan dere bli sendt videre til et annet sykehus. Det er frustrerende, men greit å vite om på forhånd. Du har rett til å være med under fødselen, og de fleste steder kan du overnatte på barsel.

De første minuttene

Når barnet kommer, skjer det mye på kort tid. Den nyfødte legges som regel rett på mammas bryst. Også du kan bidra mer enn du tror:

• Klippe navlestrengen hvis du vil. Personalet spør ofte
• Hud mot hud på ditt eget bryst hvis mamma ikke kan
• Ta bilder, men spør om det er greit
• Vente litt med å ringe familien til dere har fått ro

Amming starter ofte raskt. Du kan ikke amme, men du kan hente puter, finne gode stillinger og sørge for at hun får hvile mellom øktene.

Når planen ryker

Selv den beste forberedelse holder ikke alltid. Kanskje blir det akutt keisersnitt. Kanskje må barnet til observasjon. Kanskje tar alt mye lengre tid.

Ved akutt keisersnitt: hold deg rolig, følg instrukser, vær der for henne. Må barnet til nyfødtintensiv, går du gjerne med barnet og holder kontakten med mamma. Blir fødselen veldig lang, hjelper du henne med mat, drikke og hvile.

Det er nettopp når det blir medisinsk at mange menn føler seg overflødige. Men da er du viktigst. Personalet fikser det medisinske. Du holder hånda hennes.

Etterpå

Noen fedre gråter. Andre står bare der i sjokk. Det er også normalt å ikke kjenne umiddelbar kjærlighet. For mange kommer den gradvis.

Fødselen kan sette spor lenge etterpå. Både mødre og fedre kan oppleve nedstemthet og fødselsdepresjon. Var fødselen traumatisk, søk hjelp. De fleste sykehus tilbyr en samtale i etterkant hvor dere kan gå gjennom det som skjedde.

På barsel får dere som regel et rom for dere selv. Bruk tiden til å bli kjent med babyen. Besøk fra familie og venner kan vente til dere er hjemme og har roet dere ned.

Ring hvis dette skjer

Som regel går alt bra. Men ta kontakt med fødeavdelingen umiddelbart hvis:

• Fostervannet går og væsken er grønn eller brun
• Det er kraftig blødning
• Barnet slutter å bevege seg
• Hun har sterke, vedvarende smerter mellom riene
• Hun blir svimmel eller besvimer

Vær den som tar telefonen hvis hun er for opptatt med rier til å snakke. Personalet vil heller at dere ringer en gang for mye enn en gang for lite.