En brutal fødsel med sugekopp

Et av gruppens medlemmer opplevde en fødsel med sugekopp som ganske brutal. Se selv hva han skrev i gruppen under. Han ønsket også å høre om andre hadde lignende erfaring.

«Er det flere som har vært med på fødsel der barnet ble tatt med sugekopp? Hadde en mildt sagt brutal fødsel der det var ganske heftig å stå som uvitende støttespiller.

Helt ekstremt hvordan de dro, klipte og holdt på. Mor endte også opp med å miste 1,7 liter blod og ble hastet til operasjon med en jordmor oppi senga som pumpet livmoren.

Igjen satt jeg og barnet igjen på fødestua som så ut som en krigssone, uten mye informasjon. Heldigvis har alt gått bra med begge to, men herregud så redd man blir.

Samtidig var det noen rare, men magiske timer med barnet på brystet før hun kunne komme tilbake til mor igjen. Har «landet» nå og er full av lykke og kjærlighet.»

Pappaene delte sine egne historier

Henrik: Din beskrivelse var ganske lik min opplevelse, bare at da mor ble hastet til operasjon, så sto det x antall leger igjen og prøvde å få liv i barnet som ikke pustet. Alt skjedde så fort, plutselig var mor på hasteoperasjon og barnet kjørt til nyfødtintensiv med maske over ansiktet for å puste. Jeg sto sjokkert igjen i rommet med en jordmor. Mulig jeg fikk all informasjon i verden, men klarte jeg ikke å ta inn over meg. I ettertid er jeg veldig glad for å bo i Norge, for i en gate i India f.eks. hadde begge vært døde.

Roald: Har prøvd nesten alle hjelpemidlene på fødestua vi. Tang, sugekopp, nødknapp (kom 6-7 leger osv. stormende inn), bevisstløs unge, brekt arm, og gjenoppliving (eller unge i sjokk var vel mest riktig). Har to friske barn heldigvis 👍 Hardt når det står på, men alt blir bra 👌 For en uvitende far var den enorme tanga som de klemte rundt hodet på babyen verst 🤣

Kristbjørn: Overlevende av sugekopp her, 1988. Det gikk sånn halvveis bra. Jeg er muligens noe redusert.

Kevin: Høres ut som at mye kunne ha gått galt, men at dere var i gode hender. Mye mulig at barnet måtte ut for både mor og barn sin del. Tenk om dere hadde valgt å føde hjemme. Det er dessverre begrenset med informasjon å få der og da, i en slik situasjon. De som står på for å sikre best mulig behandling for mor, må enten prioritere å gjøre den jobben eller å ta seg av far. Foreldre opplever ofte det samme om det er noe med barnet og de tar barnet bort for å gjenopplive det. Uansett, gratulerer så mye til dere alle sammen! Gledelig å høre at alt er vel med mor og barn. Det går nok bra med deg også etter hvert. Dere bør få en form for debrifing med jordmor før hjemreise. Lykke til!

Odd: Vår brukte 3 dager, viste seg at navlestrengen gikk 2 ganger rundt halsen, så ikke rart det ble trøbbel. Endte med hastekeisersnitt, jeg fikk ikke se en dritt, og de tre dagene på sykehuset mens de prøvde å få ut gutten oppfattet jeg som kjedelige etter hvert. Et snev av dramatikk ble det for min del da jordmor hørte endringer i hjertelyden, og et minutt etterpå sto det sikkert 10 folk i hvite frakker, og brukte 30 sek på avgjørelsen. For meg blir det helt idiotisk å ikke mene at Norge har verdens beste helsevesen med verdens dyktigste fagfolk. Må man vente lenge på tur, skal man være glad, da er ikke problemet ditt alvorlig nok :)

Amir: Du beskriver det som var essensielt, det som skjedde med oss. Tror jeg holdt babyen i 30 min før noen kom bort til meg og sa «mor har det bra altså». Det var ikke bare-bare å se 10+ helsepersonell jobbe og stresse med en baby i fanget, i hjørnet, blod overalt.

Eirik: Guttungen her ble tatt med sugekopp. Aldri vært så redd som den dagen! Var 5 jordmødre og 2 leger til stede, og de trillet frem flere svære apparater, som jeg ikke ante hva var til. «Bare for å være forberedt», sa de til meg. Da mor ble trillet ut, og jeg hadde guttungen sovende på brystet mitt, så satt jeg rett opp og ned i en stol i 4 timer og turte ikke bevege meg. Husker jeg var veldig tørr i halsen, men turte ikke reise meg for å drikke eller noe 😅 Alt i alt er det et veldig godt minne, men jeg husker følelsen av hvordan det var å ikke vite hva som skjedde eller skulle skje, jeg var bare til stede liksom 😅

Tommy: Ble hastesnitt etter at små'n, som ikke var så liten likevel, ville ut med rompa først. Fikk oppleve den magien som mødrene gjerne har monopol på, barnet på mitt bryst de første timene ❤️ Ubetalelig, og det endret nok livet på en annen måte enn opprinnelig planlagt. Tror vi kan regne oss som privilegerte, vi gutta som får den muligheten 😊 Spennende, skummelt, men følte meg aldri utrygg. Folka på Drammen sykehus var helt fantastiske!

Tor: Først av alt gratulerer så mye!!! Min nr. 4 ble tatt ut med vakuum. Det var nok nære nok et keisersnitt. Men fantastisk team og en overlege på SUS det ikke kan skrytes nok av som ordna det. Gutten var ganske blå da de hasta ham ut, og jeg kjente litt på stress der og da ja (uten at jeg var særlig bekymra før han kom ut), hadde nok litt hjelp av erfaringen da. Hadde det vært min første, hadde jeg nok fått full panikk. Mora var egentlig sikker på at det var game over. De kom ganske raskt inn igjen, og vi hørte skrikene.

Han ble lagt i enkel kuvøse for å få litt oksygen en liten stund, men jeg fikk snart komme ut til ham. Mens jeg var ute, fikk jeg beskjed om å ikke komme inn på rommet, for de måtte vaske ned. Morkaka hadde kommet litt brutalt, så alt og alle så ut som om det var sluppet ei bombe 🤣 Jeg fikk ham etter hvert til bryst, og alt gikk helt fint. Kona (da sambo) var tydelig på at det var siste. Men det kom ei til 😁 Lettere fødsel (sånn sett fra min side). Ble litt hast med nr. 3 også, men hun kom selv i det minste. Mye overvåking.

Det jeg har lært, er at det først og fremst går heldigvis bra i de aller aller fleste tilfeller. Skikkelig vondt for de det ikke gjør. Så jeg og kona er av de som har full tillit til fagpersonellet og mener at det som var i media i sommer om samtykke etc. er å gå alt for langt. Leger må vi ha tillit til gjør jobben sin. Med det sagt, så forklarte og fortalte de så langt som mulig. eks. Men når det koker, må vi ha tillit til at de gjør ting av en grunn. Men ja, det er brutalt når det står på. Og man kan bli redd. Skikkelig redd.

Naturlig det også. Så er det bra, og lov, å snakke om det. Og stille spørsmål i ettertid. Nyt tiden fremover!

Frank: Gratulerer! Vi hadde også en ganske brutal fødsel som endte med et hastekeisersnitt. Mor mistet mye blod, og jeg var alene med barnet imens mor lå på oppvåkning. Kommer aldri til å glemme den følelsen jeg hadde da ting sto på som verst, og jeg ikke kunne bidra med noe som helst, helt forferdelig. Heldigvis gikk det bra med både barnet og mor ❤️

Hans: Ja, her revna ho inni livmora og mistet nærmere 2,7 liter blod om jeg ikke husker helt feil (var muligens mer). Jeg ble stående igjen alene i bortimot 2 timer uten noen særlig info, var ei og annen dame som jobbet der som var innom i ny og ne med trøstende ord som at det går bra.

Chris: Hadde ikke en like brutal opplevelse, men de måtte bruke sugekopp til vår første. Legen tok i så hardt han kunne, til tråden røyk, og han fløy bakover i rommet, sammen med noe blodsprut. Det er mye som kan skje under en fødsel, og man er veldig sliten og ekstremt sårbar fordi det gjelder kone og barn. Godt å høre at dere har landet litt, og at det går bra med mor og barn. Kos dere masse, og gratulerer så mye!

Sigve: Å være pappa og overvære en fødsel er «frivillig», og da kan man ikke forvente at noen holder deg i hånden og forteller hva som skjer. Har vært til stede ved 4 fødsler. Den siste ble litt dramatisk, fordi åpningen var for liten i forhold til veene. Kl. 00 ble det konferert mellom sykehuspersonalet. De besluttet å gi mor 15 minutter mer. 15 kom legen inn og spurte hvordan det gikk. Mor lå med slanger og overvåkning. Sykepleier spurte: skal vi vente litt mer? Da sa legen: skal det være, så må det være nå. 20.

Sykepleiere koblet mor fra alle apparater, og de inviterte meg med (jeg hadde vært der flere dager). De kjørte mor på operasjonssalen, og i løpet av få minutter talte jeg 14-15 personer som kom til assistanse. For et profesjonelt team som var samlet! Ca. kl. 30 sto jeg ca. en liten meter fra sykesengen og fikk se hvordan de tok keisersnitt, hvordan de kuttet lag for lag og tok ut vår sønn.

Jeg ble med ut og kuttet navlestrengen, fikk se hvordan de vasket og sjekket at alt var ok, så tilbake til mor og la ham på brystet hennes mens de sydde henne sammen, hun lå med skjerm over magen, slik at hun ikke så hva de drev med. Jeg følte meg som en passiv del av teamet. En fantastisk opplevelse. En stor honnør til de profesjonelle legene og teamet rundt. Så får man muligheten til å bli med på en fødsel, vær forberedt på «alt». Teamet konsentrerer seg 100 % om mor og barnet, ikke om en nervøs pappa 😉

Ola: Ja, førstemann ble tatt med sugekopp. Så ut som en conehead i filmen med Dan Aykroyd. Husker det var blod over en halvmeter fra gulvet på den hvite veggen. Men gikk bra, og nå er han snart 18 😄

Mathias: Ikke like brutal, men stjernekikker, og da mini kom ut, så hadde «sekken» revnet, og det satte fast biter innvendig, som igjen gjorde at samboer blødde innvendig. Mistet 1,2 l med blod, og legen måtte ha hele handa oppi mens hun presset ned magen for å prøve å få ut rester av denne «sekken», mens samboer hylte ut i smerteskrik og jeg satt på siden og så på alt med mini på brystet.

Anders: Ja. Barn nummer to med sugekopp, nesten 2 liter blod, kritisk. Har vore verkeleg redd to gonger i livet, fødsel nummer 1 og fødsel nummer 2.

Knut: Gratulerer! Denne tråden bør alle som vurderer hjemmefødsel lese 😉 Fødsel er heftig uansett hvor mange du er med på. Vi blir på mange måter fortalt at etter uke 18 er alt trygt, og det er bare å hente ungen på termin. Fødsel er farlig for mor og barn, så vi er utrolig heldige som har et helsevesen som er så rått som i Norge 👏

Nils: Akkurat samme her 😅 Følte meg bra lost alene på barsel med en liten baby i hendene og kona borte på operasjonsbordet. Men gikk jo helt fint til slutt, med både liten og stor. Og far 😅

Marius: Sugekopp og klipping her. Datteren hadde navlestrengen rundt halsen. Alt gikk kjempesakte helt til de fikk det vanvittig travelt. Vi var lykkelig uvitende om situasjonen som oppsto, og glad er vi for det. Informasjon fikk vi dagen etter, da det ble konkludert at barnet hadde det bra.

Tor: Hadde en dramatisk fødsel her med. Pulsen til barnet stupte rett før den kom ut, det vart slått full alarm der anestesi og fleire personell sto klar utafor, og helikopter vart tilkalla 😅 Gjekk heldigvis bra 👍

Anders: Ikke sugekopp, men ble hastekeisersnitt helt på tampen av fødsel på min nr. 2. Og jeg kan love deg at følelsen er verre når du sitter der og venter uten verken barn eller fruen. Hjerterytmen ble drastisk lav under rier, og dermed sprang alle på dør, tror jeg ventet en halvtime (føltes som jeg satt en uke) før de kom ned med en helt frisk og fin gutt. Men den følelsen av å sitte og ikke vite noe som helst vil jeg aldri mer oppleve, verste og beste dagen jeg har hatt 😅 Siste barn ble tatt med sugekopp, men det var kun ett «drag», så ikke noe dramatikk, men det så ganske voldsomt ut ja.

Andre: Borti det samme, hvor de drar noe vanvittig for å få ut ja. Mener det var over 2 liter 🥵 Telte 11 stk. som var i rommet. Føler seg rimelig hjelpesløs. Men må håpe og tro de vet hva de driver med 🤗 gikk jo bra.

Christian: Misunner deg ikke opplevelsen, hadde en mye mildere versjon selv. Jeg sier det som de sa det i Bridget Jones-filmen: «Watching your wife giving birth is like watching your favorite bar burn down.»

Aman: Ja, men hun hadde en mildere versjon. Og de forklarte det på forhånd. Vi satt i samme rom som henne mens de sydde henne opp. Babyen og jeg fikk hud-mot-hud-kontakt mens vi ventet. Det gikk fort, maks en halv time. I tilfelle dere ikke ble fortalt det: ta babyen til en kiropraktor. Vi ble ikke fortalt det, men fant det ut tilfeldigvis. En baby som er født med hjelp av sugekopp, kan få stramninger i nakken osv., som kan føre til at babyen utvikler seg til å bli mer dominant på én side av kroppen, noe som fører til dårlig teknikk når babyen skal krabbe, gå osv.

Christian: Hadde akkurat samme opplevelse, bare uten sugekopp, men med mer blodtap og full alarm med masse leger som dro med seg eksen opp på operasjonsstua. Jeg fikk beskjed om at det ikke var sikkert hun kom tilbake, så det var en veldig tøff opplevelse. Heldigvis gikk det bra 😊

Per: Opplevde noe lignende med mor som forsvant på operasjonsbordet rett etter fødsel. Gynekolog kom bort til meg rett etterpå og forklarte hva som skjedde, og etter operasjonen kom kirurgen og forklarte hva som hadde skjedd, og hvordan det gikk. Jeg betaler skatten min med glede for at alle kan ha et team med to overleger (kirurgi og gynekologi), to jordmødre, pluss barnepleiere, sykepleiere og en operasjonssal klar 01:30 på natten når man trenger det. Og skjønner ikke at de som går for «naturlig» hjemmefødsel tør det. Det går veldig bra med begge to nå.

Alex: Ja, sugekopp og tang på min første, før det plutselig ble tilkalt flere leger og jordmødre, de røsket og dro henne ut etter 13,5 time. Før de rushet henne ut av rommet helt blå med nakken hengende. Mora til eksen (som er sykepleier) skrek: «Å nei, de knakk nakken på henne, hun er dødfødt» ... Heldigvis kom de inn igjen 15 min senere med henne, men en mildt sagt traumatisk opplevelse.

Mange pappaer har forskjellige fødselsopplevelser. Én ting er sikkert: vi har et fantastisk helsevesen som virkelig har god kontroll på alt som skjer. Tusen takk til alle som hver dag står opp for å hjelpe andre.