Pride problematisk i barnehagemiljøet?

Dette er et anonymt innlegg fra et medlem i gruppen. Vi minner om at Pappaklubben kun videreformidler diskusjoner og temaer som blir tatt opp i klubben. Noen temaer som engasjerer, blir lagt ut på denne hjemmesiden.

Innlegget som ble skrevet

«Kjære hardtarbeidende og omsorgsfulle fedre. Jeg ønsker å dele en bekymring som har plaget meg en stund, men som jeg hittil ikke har turt å ta opp. Dette er et tema som kan være vanskelig å snakke om, da det kan føre til sosialt press og risiko for å bli misforstått.

Jeg har lenge sett på Pride som problematisk i barnehagemiljøet, og nå som mitt barn går i skolen, merker jeg at Pride-temaet fortsatt blir sterkt promotert blant barna. Pride er en politisk bevegelse for voksne, som kjemper for lovendringer og politiske vedtak. Det er klart definert som en politisk arena av Pride-arrangørene selv, som foreningen FRI.

Personlig har jeg ingenting imot mennesker fra LHBTQ+-miljøet og mener oppriktig at alle skal inkluderes og behandles med respekt. Samtidig føler jeg at Pride, som både er en politisk og seksuell ideologi, ikke er passende for barn. Jeg har sett hvordan mitt eget barn har blitt forvirret og til og med stresset av det han blir introdusert for. Dette er mitt syn, og jeg respekterer at andre har sitt.

Da jeg uttrykte min bekymring til barnehagen og ba om at mitt barn ikke skulle eksponeres for Pride-relatert innhold, opplevde jeg å bli møtt med motstand og følte meg nesten utstøtt. Det var en svært utfordrende situasjon som pågikk i to år frem til barnet var ferdig i barnehagen. Jeg måtte gjennom mange vanskelige samtaler med barnehagepersonalet fordi jeg våget å være kritisk til dette temaet. Det er én ting at vi voksne møter dette presset, men at det påføres barn, føler jeg går for langt. Igjen, min mening, men det skal da være lov å ha den.

For kort tid siden kom barnet mitt hjem opprørt og i tårer fordi han ikke likte å bli oppfordret til å prøve kjoler og kle seg i jenteklær. Etter en lengre samtale med ham ble det tydelig for meg at han følte et ubehagelig press fra omgivelsene.

Jeg ønsker å høre hvilke erfaringer og tanker dere andre har om dette temaet. Jeg setter stor pris på alt dere deler.»

Dette mente pappaene

Innlegget fikk nesten 300 kommentarer. Her er noen av dem:

Håvard: Er så glad mine barn er i en kristen barnehage og får lov til å være barn uten å bli utsatt for dette pride-greiene. Blitt verre enn meg dette pride-greiene. Bare det at du må skrive anonymt for å ikke få trusler fra pride-agendaen er sjukt.

Morten: Pride i barnehage og skole er regnbueflagg og «det er lov å være annerledes». Det er ingen som kommer til å møte opp i skinntruse. Ta det lugnt, kjære pappaer!

Kai: Folk er folk 🌈🏳️‍🌈 Elsk hvem du vil 🏳️‍🌈 Alle skal med 🌹

Daniel: Herregud så mange skremte menn her. Livet er vanskelig, det er mye å lære. Dere er komfortable med å fortelle barna at en stor ildkule brenner i himmelen for å holde oss varme, og ingen vet helt hvor lenge universet har fantes, men det blir for mye å nevne at noen gutter er glad i gutter og noen føler seg verken som gutt eller jente? Ta dere sammen, pingler.

Sondre: Æ treng ikkje gjømme mæ bak anonymitet for å si at æ e enig i hvert eneste ord du sir. Heldigvis har æ ikkje sett snurten til nåkka pride i barnehagen til kidsan mine, og håpe d blir sånn på skoln også 🙏 E utvikla sæ til en politisk sak som e mye mer omfattende og alvorlig enn homofili osv. Vi snakke kjønnsoperasjon av barn. La ungan mine være i fred.

Wiktor: Jeg jobber selv i barnehage, og pride brukes som en del av arbeidet med å synliggjøre mangfold. Pride i barnehage er noe annet enn den markeringen som er ellers. Det er ikke meningen at gutter skal føle seg presset til å gå i kjoler, som du nevner. I barnehage og skole skal det enkelt forklart handle om at alle er ulike, og at vi må akseptere hverandre uansett hvordan vi ser ut eller hvem vi er glad i. Siden pride er blitt en så stor markering, er vi også pliktet til å inkludere det i vårt pedagogiske arbeid.

Men vi må også balansere det og tone ned ytterpunktene. Press fra voksne den ene eller andre veien hjelper ikke barna. Det de trenger, er en enkel forklaring på hva det handler om. Og for barn handler det som sagt om å inkludere andre uansett hva eller hvem de liker, at gutter må få lov til å like «jenteting» og jenter må få lov til å like «gutteting» (for å si det helt enkelt). Slik du beskriver det, høres det ut som om undervisningen ikke er helt balansert? Har skolen en såkalt «motsatt-kjønn-dag»?

Jeg ville i så fall argumentert for at skolen skulle droppe det. Slik jeg ser det bryter en slik dag med hva pride står for og bygger opp under gamle og utdaterte kjønnsroller. Jeg ville derfor aldri foreslått noe sånt, men heller gitt tommel opp til den ene gutten som kom i kjole fordi han ville prøve det en helt tilfeldig dag, eller jenta som kom i en blå Marvel-genser og Spider-Man-sekk.

Øyvind: Jeg er lærer og har barn i barnehage. Jeg er for pride både i barnehagen og skolen. Men det er viktig å ha et realistisk forhold til hva skole og barnehage gjør, og tenke markeringene der som uavhengig av FRI og Pride Norge. Poenget med markeringene i skole og barnehage skal være å lære om mangfold, og at det finnes noen som ikke er som flertallet i samfunnet, både når det handler om hvem man blir forelsket i, og mennesker som er født i feil kropp. Målet må være å gjøre dette kjent så man unngår utestenging, mobbing og annerledeshet.

Min skole har jobbet lenge med dette, og har åpent homofile lærere og elever, og elever som forteller åpenlyst om sine to foreldre av samme kjønn. En elev for noen år siden sto fram som ikke-binær, og ble umiddelbart akseptert av samtlige i klassen. Dette hadde antagelig ikke skjedd uten arbeidet med åpenhet og aksept. Dette er målet med pride for meg. Selve politikken til FRI kan vi holde utenfor skolen, men å lære om mangfold og respekt er en essensiell del av skolen, og utrolig viktig for de få som føler seg annerledes enn flertallet.

Daniel: Ironisk at mange her er så bekymret over menns psykiske helse, mens alle gubbene her som tøffer seg med å ta ut ungene av barnehagen om de begynner å lære om kjærlighet, er grunnen til at guttene deres ikke lærer å uttrykke trygge følelser.

Frode: Barn inkluderer alle, uavhengig av kjønn, legning, farge, handicap og hårfarge (ja, til og med rødtopper kan få venner). Pride har INGENTING i barnehagen og barneskolen å gjøre, fordi det ikke gir noe mening for barna fordi de inkluderer uansett. Det er såklart noen unntak, men når man tar en god titt på foreldrene til barn som diskriminerer, så skjønner man fort hvorfor, dessverre.

Even: Pride gis særunntak fra den sekulære grunntanken om nøytralitet og likeverd i Norge. Pride-tilhengere har i lengre tid kunnet misjonere for sine overbevisninger ved stadig flere, og stadig mer upassende arenaer. Hva DE mener om kjærlighet, kjønn og seksualitet er en privatsak, og storsamfunnet eller barna skal ikke lastes for at pride-tilhengerne skal føle seg eksepsjonelle eller særdeles spesielt ivaretatt eller privilegerte. Så lenge pride-tilhengerne har samme rettigheter og friheter som alle andre i samfunnet. Hvilket de har. Og vel så det.

Alexander: Hvorfor anonym? Og til innlegget: det kommer veldig an på hva de «eksponeres for». I vår barnehage var det bare at familier kan se ulike ut, respektere alle uansett, og at det er viktig å ha kjærlighet til alt og alle. Egentlig helt grunnleggende verdier man bør ha uansett, men litt stas når det gjøres i en feiring. Så klart skal de ikke dra på pridetog i sentrum og se på folk i lakk og lær, men har ikke hørt om noen som gjør det heller.

Christopher: Bra dette blir tatt opp! Kan heller ikke skjønne foreldre som drar med seg barna sine på pridefeiring i Oslo der det er 98 % nakne kvinner, transer og menn i latex og you name it. Barn trenger ikke å eksponeres for sånt overhodet.

Kristoffer: Helt enig med deg! Barn skal ikke måtte bli stilt spørsmål om hvilket kjønn de føler seg som. Det har gått over stokk og stein.

Sindre: Synes det er skummelt at så mange tror at det ikke påvirker barnet negativt. Les litt på barnepsykologi. Takk for meg.

Glenn: Som en som jobber (pedagog) i barnehage, og tidligere skole: hvordan og hva er det motstandere av dette temaet tror man faktisk gjør i barnehagen (og skolen)? Tror det er veldig mye misinformasjon, misforståelser osv. på dette. , men man lærer ikke elevene til å bli en eller annen «-isme». Man som lærer tilfører informasjon om tradisjon og kultur, deretter drøfter og jobber elevene for å utveksle tanker og idéer. Litt på samme måte skjer det i barnehagen, bare i mye enklere og kortere format.

Når det kommer til Pride, så er det tilsvarende enkelt og kort: vi er glade i hvem vi vil, og det har man lov til. Det er fokus på vennskap og samhold osv.

Edin: Litt ironisk at pride står for å være seg selv og fri, og med den tankegangen presse på kjole. Du er fri til å være som vi forteller deg du skal være. Virker mer som forkynning eventuelt indoktrinering. Det har ingen plass i bhg eller skole. Fint at de lærer å akseptere hverandres forskjeller i alle former og fasonger, men pride blir for spisset for så små hoder.

Wiktor: Jeg vil anbefale alle som er redd for pride i skole og barnehage å snakke med personalet om det og be om en forklaring på hvorfor og hvordan det inkluderes i arbeidet. Det er selvfølgelig lov å være kritisk, det er ikke alt barna trenger å få vite. Spesielt ikke hatet som sirkulerer rundt pride, eller de mest ytterliggående andre veien. Barn trenger en enkel forståelse av hva det er og handler om.

Helt enkelt at man må få være som man er, at man skal respektere andre uansett hvordan man ser ut, og at man må få lov til å være glad i den man vil. Og om en gutt kommer hjem fra barnehagen og sier han har guttekjæreste, ikke bli forbanna og skyld på pride. Det er helt normalt. Kjæreste i barnehagen er ikke som kjæreste som voksen. Det har en helt annen og uskyldig betydning og vil endres mange ganger før skolestart (og etter).

Igjen, legg hat og fordommer til side når dere snakker med barna, og ta det med personalet på en saklig og gjerne nysgjerrig, ja til og med kritisk måte.

Mads: Det er en hårfin balansegang mellom passe og for mye, enten det gjelder pride eller smågodt. Ikke rart de blir forvirret 🙏🏼

Jarl: Min innstilling er at dette har ikke noe verken i skole eller barnehage å gjøre. I beste fall kan det kalles livssyn, og da kan barnet tas ut av den delen. Selv vil jeg ta ut min datter av barnehagen om de starter med slikt.

Frode: Før ville jeg finne skatten i enden av regnbuen, nå blir jeg kvalm av regnbuen, rart hvordan en politisk bevegelse kan ødelegge noe så flott. Her blir det noen interessante foreldresamtaler dersom noen prøver å presse pride på mine unger. Jeg skal ha beskjed i forkant om pride skal være tema på skolen, så kan jeg ha de hjemme, så kan vi finne på andre ting den dagen.

Odd: Har aldri opplevd slikt press i barnehagen til guttungen. At de har lært at andre lever annerledes enn seg selv, ser jeg bare på som positivt. Jeg skjønner ærlig talt ikke problemet. Ungen blir ikke homofil fordi den lærer om homofili. En katt blir ikke en hund selv om man gir den hundemat.

Marius: Har absolutt ingenting i barnehage og skole å gjøre, bør ikke vært et tema før de er gamle nok til å bestemme sånt sjøl. Hele greia har gått over styr! Heldigvis er mitt barn i en barnehage hvor pedagogen har samme syn som oss.

Stefan: Så hjertes enig! Her har vi akkurat tatt opp noe lignende i forbindelse med vår sønn på 11, der det dukket opp noe innhold i ei bok på skolen som var godt over streken i forhold til hva jeg (og tydeligvis noen andre) mente var greit. Alle skal behandles med respekt, men det er jo blitt helt vilt nå. Samme «raddis»-greiene som så mye annet, og har man en annen oppfatning eller mening, så er man omtrent umiddelbart et forferdelig menneske. Vi trenger ikke legge sten til byrden og skape mer forvirring i våre små, det får de jaggu nok av. Det er jo nesten som om kidden heter Per, er fire år, har blå genser og liker å leke med biler i sandkassa, så er HAN unormal og må styres i riktig retning 😤

Joachim: Her er mine tanker. Om du ikke ønsker at barna dine skal lære om pride i barnehage, så ta dem ut og ha dem hjemme, eller send dem til en barnehage som harmonerer med deres verdier. Du må sette grenser, men prøv å ikke være for konfronterende med det også om du tar barna ut. Om du synes de får pride for tidlig på skolen, og det ikke er fritak for pride-pensum, så vurder å hjemmeundervise barna. Ja, det er et offer og har en kostnad.

Og kanskje fruen må være hjemmeværende og greier, men da må dere sette dere ned og snakke sammen om hva som er viktigst. Fruens karriere eller at barna deres skal skjermes for pride til dere mener de er klare for det. Det som er bra med denne øvelsen, er at dere får et klart bilde av hvor viktig dette er for dere.

Ola: Unødvendig å bringe inn i barnehager. Barn utvikler uansett ikke et analytisk sinn før i 6-7-årsalder. Om de skulle finne på å være annerledes, så vil det komme av seg selv. De forstår ikke så altfor mye av det ennå. Ikke er de kritiske og dømmende den ene eller andre veien heller. Det kommer ikke før senere. Og gjerne under påvirkning fra andre hold. Grunntanken bak er nok i høyeste grad godt ment, men de kan risikere å lage seg utfordringer og situasjoner som ikke ville oppstått.

Stian: Nå er ikke Pride noen politisk bevegelse, selv om mange tror det. Wikipedia: «Pride er feiring av skeiv kjærlighet og kjønns- og seksualitetsmangfold. Pride synliggjør grupper som bryter med normer for kjønn og seksualitet, markerer samhold, solidaritet, respekt og toleranse og uttrykker alles rettighet til fritt å leve sin egen identitet. Feiringen skjer ofte i form av parader og festivaler.» Er helt enig at å dra med små barn på pridetoget i Oslo, er å dra det litt langt. For der spilles det mye på sex, og ting blir dratt ut til det ytterste.

Audun: Hvis man faktisk setter seg inn i den politiske ideologien til FRI, tipper jeg de fleste vil synes at de presser strikken alt for langt. Pride har ingenting i en barnehage å gjøre.

Espen: Barna lærer om grensesetting og om å si ja og nei til ting de liker og ikke liker. Samtidig lærer de om nestekjærlighet og om å være grei med hverandre og å akseptere alle mennesker og folkeslag. , synes jeg er helt uproblematisk. Barnehagene seksualiserer ikke sine budskap, og om man som voksen føler på dette som et problem, så er det kanskje de voksne det er et problem med. Voksne har en tendens til å legge voksne meninger bak alle mulige budskap.

Badebussen er ikke en barnesang, men inneholder ingen «seksualiserte» ord annet enn tissen, som jo barn har et forhold til, sammen med bæsj og promp. Som voksen tolker man låten annerledes enn som barn i barnehagen.

Andreas: Når jeg leser innlegget ditt, oppfatter jeg det nærmest som en kamp mot vindmøller (Don Quijote, ikke Statkraft). Det er her ikke en innbilt motstander slik som der, men jeg opplever at du legger mye kraft og makt på motstanderen din. Pride, og alt det medfører av godt og vondt, er del av en samfunnsendring som vi nok ikke klarer å stoppe. Godt mulig jeg har vore veldig heldig med hvordan de løser det i bhg der mine barn går, men jeg ser ikke at dette har skadet eller negativt påvirket mine barn å ha lært om de ulike aspektene rundt dette.

Jeg vil ikke på noen måte minimalisere dine opplevelser av dette, og har forståelse for ditt syn basert på hva du beskriver du har observert. Likeså tror jeg det er en forgjeves kamp. Jeg har innsett for min egen del at den generasjonen som no vokser opp, vil ha et mye mer flytende syn på kjønnsnormer og rammer. , så er det nok like naturlig som at jeg ikke finner det attraktivt med plugs i ørene på damer.

Arne: Er enig i dine bekymringer og syn på dette med Pride. Jeg er imot seksualisering av barndommen, på alle måter. Pride er langt på veg en politisk bevegelse, og jeg støtter det den kjemper for. Men barn må få leve fritt uten å bli påtvunget noe de ikke er klar for, og Pride er langt utenfor små barns interessesfære. Ja, noen barn har to mammaer, en skeiv søster eller bror. Da må de oppleve at det er greit og trygt. Men barn i barnehagealderen må få leke og lære i et miljø uten noen form for politisk eller ideologisk påvirkning.

Det er ingen motsetning mot å lære å inkludere alle i lek uansett kjønn, hudfarge, funksjonshemminger. Det er naturlig lek. Og barn lærer gjennom fri lek hvor de leker ut roller uten å bli korrigert eller påtvunget idéer fra voksne, utover å stoppes om det går over styr. At de skal leke skeive fordi de voksne ønsker det, blir feil! Om gutter kler seg ut som dame etter eget innfall, er naturlig lek! Og jenter som leker at de er en pappa eller politimann, er også naturlig.

At voksne bestemmer at det er dette de skal leke i barnehagen, er ikke naturlig!

Tom: Viss en av mine kommer hjem og føler seg pådyttet å prøve kjoler, da skal jeg, som deg, stå i den stormen. Heldigvis virker Pride-fjaset å avta. Det er uendelig mange grupper i samfunnet som har det tøffere enn Pride sin gruppe, det vet jeg. Bli kvitt all paranoiaen blant Pride-folkene, og gi dem respekt for at de er de de er, men ikke noe sinnssykt pornotog med politisk agenda mange av dem velger å overse i egen forherligelse.

Are: Jeg synes barn skal få være barn og slippe å ta stilling til slikt fra så ung alder. Reagerte også på at det finnes en annerledes-dag. Er det ikke temmelig ekskluderende at det finnes en egen dag for å være annerledes? Bør ikke alle dager være annerledes? Jeg er for Pride og for at alle er like mye verdt, men synes det blir litt krampaktig at barn i 2-5-årsalder må forholde seg til slikt. Her i huset har vi en fireårig sønn som elsker å leke med dukker og ta på neglelakk, og får ta på det når han ønsker. Gjøres gjerne da samtidig med mor.

Ville han gått med kjole, så hadde det og vært helt greit. Men når det nesten oppleves som at det i barnehagen oppfordres sterkt til at man skal ha på kjole enten man vil eller ikke, så føler jeg det har gått for langt. Det er viktig at vi som foreldre er åpne og imøtekommende om barn vil prøve ut ting selv, men det skal som sagt være av eget ønske.

Mathias: Altså, alle skal få lov å tro på det de vil. Alle skal få lov å føle at de ikke er seg selv i egen kropp. Alle skal få lov å tenke at de er noe annet enn hva som er normalt. Men hold det for dere selv i stedet for å presse det opp i trynet på andre folk, tenker nå jeg 🤷 Men hadde gitt klar beskjed til skole og barnehage at det er uakseptabelt det de holder på med mot ditt barn, og hvis dette fortsetter, så må du gå videre med det. INGEN barn skal føle et press til å gjøre ting de ikke vil. Om han blir presset til å prøve kjoler og ikke vil det, ville jeg funnet vedkommende som prøvde på det, og gitt klar beskjed om veien videre!

Takk til alle pappaer for at det ble holdt en saklig og hyggelig tone i kommentarfeltet til dette innlegget.