Familiebudsjett for pappaer: Slik får du oversikten

Da du ble pappa, endret økonomien seg over natten. Plutselig handler det ikke bare om deg og partneren, men om bleier, barnehage, vinterdresser og en barnevogn som koster like mye som en brukt sykkel.

De fleste av oss tror vi har grei kontroll. Så setter vi opp et budsjett for første gang og oppdager at matregningen ikke er 5000 i måneden, men nærmere 8000. Et budsjett er ikke spennende, men det er den eneste måten å vite hvor pengene faktisk tar veien.

Start med inntekten

Første steg er å regne ut hva som faktisk lander på kontoen hver måned. Bruk nettotall, altså etter skatt.

For en barnefamilie er de vanligste postene lønn etter skatt, eventuelle foreldrepenger og barnetrygd. Ta med begge foreldres inntekter hvis dere har felles økonomi.

List opp de faste utgiftene

Dette er regningene som kommer hver måned uansett hva du gjør:

• Bolig: husleie eller lån, strøm, kommunale avgifter
• Forsikringer: hus, bil, innbo, liv
• Barnehage eller SFO
• Telefon og internett
• Bil- eller studielån

Når de faste utgiftene er på plass, vet du hvor mye du har igjen å styre med.

De variable utgiftene er der det monner

Dette er postene som svinger fra måned til måned, og det er her du har mest å hente. Tallene under er grove anslag for en familie med små barn, og de varierer enormt med hvor du bor og hvor mange dere er:

• Mat og drikke: ofte den klart største variable posten
• Barneting som bleier og klær
• Bensin og transport
• Aktiviteter for barna
• Egen fritid og det sosiale

Gå gjennom kontoutskriften for de siste tre månedene før du gjetter. Tallene overrasker nesten alltid.

Glem ikke sparing og buffer

Et budsjett som bare dekker månedens utgifter, er halvferdig. Det skal også bygge litt trygghet for fremtiden.

De viktigste sparemålene for en barnefamilie er et nødfond, sparing til barna gjennom for eksempel BSU eller aksjesparekonto, og en post til ferie og større innkjøp som ny bil eller oppussing.

Målet med nødfondet bør på sikt være tre måneders utgifter. Begynn likevel i det små: sikt mot 10 000 kroner først, så bygger du videre derfra.

Verktøyene du faktisk trenger

Du trenger ikke et Excel-kurs. De fleste nettbanker har nå innebygde budsjettverktøy som kategoriserer utgiftene automatisk ut fra transaksjonene dine. Det er det enkleste stedet å starte.

Vil du ha full kontroll selv, er et regneark i Excel eller Google Sheets fortsatt vanskelig å slå. Da kan du legge inn akkurat det detaljnivået du vil ha.

Det finnes også egne apper som YNAB for de som vil gå grundigere til verks. Men det viktigste er ikke verktøyet, det er at du faktisk bruker det.

Synderne som rammer barnefamilier

Noen utgifter har en tendens til å eksplodere når barna kommer.

Impulskjøpene er først ut. Butikkene plasserer godteri og leker ved kassen av en grunn, og når ungen maser, gir vi fort etter. Et lite slingringsmonn på noen hundrelapper i måneden gjør at du kan si ja av og til uten dårlig samvittighet.

Abonnementene er den neste fellen. Netflix, Disney+, Spotify og en haug app-abonnementer du knapt husker at du har. Gå gjennom dem en gang i kvartalet og kutt det du ikke bruker.

Barneklær er den tredje. Babyer vokser fort, og halvparten av de søte plaggene blir brukt én gang. Kjøp brukt på Finn eller Tise, bytt med andre foreldre, og la besteforeldre bidra med det dere faktisk trenger.

Budsjettet endrer seg med barna

Et budsjett er ikke hugget i stein. Det som koster mest, flytter seg etter hvert som barna vokser.

De første årene er det engangskostnadene til utstyr som vogn og seng som svir, sammen med løpende bleie- og matutgifter. Når barnehagen kommer inn, forsvinner bleiene, men barnehageplassen tar over som stor fast post.

Når barna begynner på skolen, er det aktivitetene som dominerer: fotballutstyr, musikkundervisning, en datamaskin til skolearbeid. Det summerer seg raskere enn du tror.

Mat er der du sparer mest

Siden maten ofte er den største variable utgiften, ligger det størst potensial her.

• Bruk en halvtime i helgen på å planlegge ukas middager
• Aldri gå i butikken uten liste, og helst uten sultne barn
• Bruk restene: gårsdagens kylling blir dagens wrap
• Butikkens egne merkevarer er ofte like gode som de dyre

Aktiviteter trenger ikke koste

En helg med barna trenger ikke tømme kontoen. Tur i skogen, biblioteket, lekeplassen og besøk hos besteforeldre koster ingenting. Svømmehall, kino på dagtid og museer med gratis barneinngang er rimelige alternativer når dere vil ha noe ekstra.

Permisjonen krever egen planlegging

Foreldrepenger dekker normalt 80 eller 100 prosent av tidligere inntekt opp til et tak. Tjener du over taket, faller inntekten merkbart i permisjonstiden.

Derfor bør du noen måneder før permisjonen begynner regne ut nøyaktig hva du får utbetalt, justere budsjettet til den nye inntekten og snakke med partneren om forventningene.

Et poeng mange overser: en del utgifter går faktisk opp når du er hjemme. Du lager mer mat selv, strømmen øker, og kafébesøk for å komme seg ut av huset blir fort en post i seg selv.

Snakk om penger som par

Mange par krangler om økonomi. Et tydelig budsjett demper konflikten fordi forventningene blir uttalt.

Noen deler alt i én felles pott. Andre har en felles konto for de faste utgiftene og hver sin konto til personlige ting. En tredje modell er at hver bidrar med samme andel av inntekten til fellesutgiftene.

Hvilken modell dere velger betyr mindre enn at begge synes den er rettferdig. Bli enige om hvor mye hver kan bruke uten å spørre, hva som regnes som felles, og hvem som følger opp regningene.

Sett av en kvarter i måneden

Et budsjett du aldri ser på igjen, er bortkastet. Bruk et kvarter hver måned på å sammenligne faktiske utgifter med planen og justere det som sklei ut.

Sett opp automatisk overføring til sparekonto samme dag som lønna kommer, gjerne 5 til 10 prosent av nettolønnen. Da forsvinner pengene før du rekker å savne dem.

Et godt budsjett handler ikke om å si nei til alt gøy. Det handler om å vite at du har råd til det som faktisk betyr noe for familien.