Superpappa: mer enn et kosenavn

Du har sikkert hørt det. Fra ungen som endelig fikk sykkelen fiksa, eller fra partneren etter en lang dag der du tok hjemmekontoret så hun fikk sove litt ekstra. "Superpappa!" Og du kjente den varme følelsen av å ha gjort noe riktig.

Men hva betyr det egentlig? Ikke superkrefter. Ikke å være perfekt hele tiden. Det handler om noe enklere, og noe alle kan få til.

Det er de små tingene

La oss ta det med en gang: en superpappa gjør ikke alt riktig. Han har ikke alltid svarene, blir sliten som alle andre, og fikser ikke problemer ved et trylleslag. Han er ganske vanlig.

Spør du ungene hva som gjør deg super, nevner de sjelden de store bragdene. De nevner de små tingene:

• At du satt med dem gjennom marerittet
• At du husker favorittfrokosten
• At du faktisk lytter, uten å skotte på mobilen

Min egen far ble superpappa for meg ikke fordi han kjøpte noe dyrt eller tok meg med på eksotisk ferie. Men fordi han sto opp halv seks hver morgen for å kjøre meg til svømmetreningen, selv om han hatet tidlige morgener. Det var det som gjorde ham super.

Balansen er den vanskelige biten

Mange av oss sliter med å finne den. Vi vil være superpappa hjemme, god kollega på jobb, til stede for partneren og engasjert trener for fotballaget. Resultatet blir ofte at vi brenner ut.

Nøkkelen er prioritering. Ikke alt kan være viktigst samtidig. Noen dager må jobben komme først. Andre dager er det ungen som trenger deg mest. Og noen ganger må du sette deg selv først.

Det er ikke egoisme. En utbrent pappa klarer ikke å være til stede for noen. Vær ærlig om dine egne behov også, det er en del av jobben.

Når du føler deg alt annet enn super

La oss snakke om dagene ingen liker å innrømme. Du glemte matpakken. Du skrek til ungene fordi du var stressa. Du valgte mobilen framfor brettspillkvelden.

Velkommen til klubben. Det gjør deg ikke til en dårlig pappa, det gjør deg til et menneske. Ungene trenger ikke en feilfri helt. De trenger en ekte person som viser at det er greit å feile, be om unnskyldning og prøve igjen i morgen.

Vanlige tabber de fleste kjenner igjen:

• Glemme avtaler og viktige datoer
• Miste tålmodigheten i trassalderen
• Ikke skjønne tenåringslogikken
• Ikke vite hvordan man trøster et trist barn

Det endrer seg med alderen

Én ting blir tydelig over tid: hva som gjør deg til superpappa, skifter etter hvert som ungene vokser.

Med baby handler det om nattevaktene, bleieskiftene uten for mye sutring, og å lære seg hva de forskjellige gråtelydene betyr. Det handler om å være på lag med partneren mens kroppen hennes henter seg inn etter fødselen. Vær til stede, ta initiativ, spør hva som trengs.

Med småbarn er det leketid. Du bygger det 147. Duplo-tårnet uten å miste gleden, finner fram malingen selv om det betyr kaos, og løper rundt på lekeplassen mens de andre sitter på benken.

Med tenåringer snur alt. Nå er superpappa ikke den som er i ansiktet deres hele tiden, men den som gir plass og likevel er tilgjengelig. Mindre kontroll, mer tillit. Mindre løsninger, mer lytting.

Bonuspappa teller også

Bonuspappaene har en egen utfordring. Å komme inn i et barns liv som ikke har kjent deg fra starten krever tålmodighet, ydmykhet og kjærlighet i ekstra store doser.

En bonuspappa kan absolutt bli superpappa, men det skjer sjelden over natten. Det bygges gjennom å dukke opp igjen og igjen, respektere barnets følelser og samarbeide med de biologiske foreldrene. Den biologiske pappaen har historien fra start; bonuspappaen bygger sin egen og må tjene tilliten. Begge kan være superpappaer, bare på litt ulike måter.

Når livet butter imot

Noen ganger kommer det skikkelige støkk. Samlivsbrudd. Samværskonflikter. Trang økonomi. Helse. Fødselsdepresjon rammer fedre også.

Da føles det kanskje umulig å være superpappa. Men sannheten er at å fortsette å dukke opp, fortsette å elske og fortsette å prøve når alt er vanskelig, er nettopp det mest super-aktige du kan gjøre.

Noen tegn på at du bør søke hjelp:

• Konstant utmattelse som ikke gir seg med søvn
• Irritabilitet eller sinne som går ut over familien
• Følelse av håpløshet eller tristhet
• At du trekker deg unna ting du pleide å like
• Tanker om å skade deg selv

Å be om hjelp er ikke svakhet. Det er styrke, og det er kanskje den viktigste superpappa-handlingen av alle: å sørge for at du selv har det bra, så du kan være der for de andre.

Det du etterlater deg

Til slutt, det som virkelig teller: hvordan kjennes det for ungene dine å tenke på deg? Trygghet? Kjærlighet? Latter? Det er den egentlige målestokken, ikke jobbtitler eller dyre opplevelser.

Spørsmålene de bærer med seg er enkle: Var pappa der da jeg trengte ham? Følte jeg meg elsket, også når jeg feila? Kunne jeg stole på at han holdt ord?

Det er det superpappa betyr. Ikke superkrefter, ikke perfeksjon, men ekte, ærlig og jevn kjærlighet og tilstedeværelse. Og det ligger innenfor rekkevidde for hver eneste én av oss. Hver dag får vi en ny sjanse, ikke fordi vi gjør alt riktig, men fordi vi fortsetter å prøve.