5 ferske gladnyheter for pappaer og familier

Pappaperm har mer medvind enn på lenge

Hva skjedde: NAV opplyser at 68 300 fedre mottok foreldrepenger i 2025, opp 6,4 prosent fra 2024 og over 20 prosent mer enn i 2016. SSBs siste oppdatering viser samtidig at 67,5 prosent av fedre tar ut hele fedrekvoten eller mer, opp fra 59,1 prosent i 2013.

Reglene er også blitt mer fleksible: fedrekvoten er 15 uker ved 100 prosent dekning og 19 uker ved 80 prosent, og regjeringen meldte i oktober 2025 at andelen som velger 80-prosentløsningen nesten ble doblet i første halvår 2025, til 38,2 prosent. NAV presiserer dessuten at når bare far eller medmor har rett til foreldrepenger, har han rett til 10 uker uten aktivitetskrav for barn født 2. august 2024 eller senere.

Hvorfor det betyr noe: Dette er gode nyheter fordi de peker i to retninger samtidig: flere fedre bruker rettighetene sine, og ordningen er litt enklere å tilpasse faktisk familieliv.

Praktisk for deg: Sjekk ikke bare “hvor mange uker” dere har, men også hvordan de kan tas ut: samlet, delt opp eller kombinert med delvis arbeid. I familier med presset økonomi eller barnehagestart som ikke treffer helt, kan 80-prosentvalget være verdt en ny gjennomgang.

Eksempel: En far intervjuet av Stavanger Aftenblad beskrev pappapermen slik: Han “fikk ikke oppleve dette med de andre barna” – en enkel påminnelse om at permisjon først og fremst handler om tid, ikke bare trygderegler.

Kilder: NAV statistikk, NAV regelverk, SSB, Regjeringen og Stavanger Aftenblad.

Flere steder lager egne arenaer for pappaer

Hva skjedde: Reforms prosjekt Start med pappagruppe slo fast i 2025 at mange fedre ønsker slike tilbud, men at det fremdeles mangler en samlet nasjonal oversikt over hva som finnes.

Samtidig viser flere ferske kommuneeksempler at det faktisk skjer noe: Vestby tilbyr nå pappagruppe for fedre med barn 7–9 måneder og sender invitasjon via Helsenorge, og Stange kommune har “pappagruppe” inn som gruppetilbud i helsestasjonsløpet. I Oslo forteller Bydel Frogner at åpen barnehage nå er “full av pappaer”, og at besøket steg fra rundt 230 i januar 2024 til like under 400 i januar 2026.

Hvorfor det betyr noe: For mange pappaer er permisjon sosialt tynnere enn den trenger å være. Møteplasser gjør det lettere å dele erfaringer om søvn, mat, barnets utvikling og egen rolle, uten at alt må løses hjemme rundt kjøkkenbordet.

Praktisk for deg: Hvis kommunen din ikke har et tydelig pappatilbud, er det fortsatt verdt å spørre helsestasjonen direkte. Mange tilbud finnes lokalt uten å være godt markedsført. Åpen barnehage kan dessuten fungere som en uformell “pappagruppe light”.

Eksempel: I Oslo sa pappa Nicolai Maarø at åpen barnehage er “samfunnsnyttig og bærekraftig”, og beskrev det som både trening til barnehagestart og en måte å bygge nettverk på.

Kilder: Reform, Vestby kommune, Stange kommune og Oslo kommune.

Fedres psykiske helse får mer plass

Hva skjedde: En norsk doktorgradsstudie fra VID i 2025 viste at overgangen til farsrollen ofte er både meningsfull og krevende. Fedrene fortalte om kjærlighet og mestring, men også om sjalusi, utmattelse, stress og tabu rundt egne reaksjoner. Mange beskrev pappapermen som et viktig vendepunkt, og hjemmebesøk i Oslo-programmet Nye Familier ble opplevd som positiv støtte.

Dette harmonerer godt med Helsedirektoratets anbefalinger: foreldres psykiske helse skal tematiseres i konsultasjonene, og hjemmebesøket 7–10 dager etter fødsel bør også handle om mors, fars eller partners trivsel, psykiske helse og eventuelle tegn på barseldepresjon.

Hvorfor det betyr noe: Den viktigste gladsaken her er ikke at alt er lett, men at far ikke lenger bare omtales som hjelper rundt mor og barn. Fars egen psykiske helse er i større grad et legitimt tema.

Praktisk for deg: Hvis du kjenner på irritabilitet, søvnmangel, utenforskap, skam eller sinne, ta det opp tidlig med helsesykepleier, fastlege eller partner. Det er helt i tråd med faglige anbefalinger.

Eksempel: Beate Solberg oppsummerte funnet slik: “Overgangen til farsrollen er en sårbar fase.” Det er en nyttig setning å ha i bakhodet, fordi sårbarhet ikke er det samme som å mislykkes.

Kilder: VID/forskning.no og Helsedirektoratet.

Forskningen gir dagens pappaer mer kred

Hva skjedde: Nyere norsk forskningsformidling og rapportarbeid fra UiO/Bufdir peker i en tydelig mer positiv retning enn den offentlige klagingen over “dagens foreldre”. Forskning.no oppsummerte i desember 2024 at norske foreldre i stor grad beskrives som støttende og lite straffende, og at mer likestilt foreldreskap og mer involverte fedre er en positiv samfunnstrend.

Den senere UiO/Bufdir-rapporten Foreldrepraksis i Norge bygget på spørreundersøkelse blant 5 048 foreldre, fokusgrupper, videoobservasjoner og intervjuer, og nyanserte dessuten seiglivede forestillinger om at bare høy inntekt eller “superorganisering” gir godt foreldreskap.

Hvorfor det betyr noe: Mange pappaer bærer i dag på et konstant inntrykk av at de gjør for lite, er for slitne eller burde “optimalisere” mer. Den ferske forskningen peker motsatt vei: mye tyder på at det store flertallet gjør mye riktig, særlig når de kombinerer varme med tydelige grenser.

Praktisk for deg: Mindre perfeksjon og mer nærvær er et realistisk mål. Det mest robuste rådet her er ikke å bli en perfekt prosjektleder for familielivet, men å være en varm, tydelig og tilgjengelig far.

Eksempel: Psykologspesialist Yvonne Severinsen beskrev utviklingen med fire ord: “Det er en liten revolusjon.”

Kilder: forskning.no og omtale av UiO/Bufdir-rapporten.

Internasjonalt blåser vinden også i pappa-retning

Hva skjedde: OECDs ferske rapport fra oktober 2025 viser at 35 av 38 OECD-land nå tilbyr en eller annen form for betalt permisjon for fedre, og at antallet land med fedremerket betalt permisjon økte fra 28 til 35 mellom 2014 og 2024. Gjennomsnittlig fedremerket betalt permisjon steg samtidig fra 9 til 12,7 uker.

Et konkret eksempel er Spania: regjeringen utvidet i juli 2025 betalt permisjon til 19 uker per forelder, og ordningen ble godkjent av Kongressen 9. september 2025. Spanske myndigheter opplyste i april 2026 at de i årets første kvartal behandlet 125 284 ytelser for fødsel og omsorg, hvorav 67 593 gikk til “andre forelder”, normalt far.

Hvorfor det betyr noe: For norske pappaer er ikke dette bare interessant som utenriksstoff. Det viser at fedres omsorgstid ikke lenger er et nordisk særfenomen, men en bredere internasjonal trend. Det gjør det lettere å argumentere for fedrevennlige ordninger også på arbeidsplasser med internasjonal kultur.

Praktisk for deg: Hvis du jobber i en internasjonal virksomhet, er disse utviklingene nyttige referansepunkter i dialog om fleksibilitet, uttaksmuligheter og kultur.

Eksempel: Den spanske inkluderingsministeren beskrev reformen slik: omsorg er både en rett og en plikt for menn og kvinner.

Kilder: OECD og spanske myndigheter. Norske primærkilder med samme detaljnivå var ikke lett tilgjengelige for denne saken, så her er internasjonale primærkilder brukt.