Småbarnsfamilier i valgkampen – oversikt / hva stemmer Pappaene?

Hva vil partiene gjøre for småbarnsfamiliene?

Når norske velgere går til urnene, står barnehagepris, SFO, foreldrepermisjon, barnetrygd – og ikke minst tidsklemma – høyt på lista. Under finner du en parti-for-parti-guide over de mest relevante forslagene og retningene for småbarnsfamilier. Vi spurte også Pappaene i klubben hva de stemmer i år, for å se hvilket parti som appellerer best til småbarnspappaene i klubben. Se resultatet lenger ned.

Først en generell oversikt over hva som står i de forskjellige partienes program. Vi har tatt utgangspunkt i de 9 partiene med flest mandater på Stortinget.

Arbeiderpartiet (Ap)

Ap peker på universelle ordninger som barnetrygd, lavere barnehagepris og gratis kjernetid i SFO/AKS som sitt hovedspor. I valgkampinnspurten løfter partiet fram at barnetrygden er økt, makspris i barnehage senket, og at gratis kjernetid i SFO trappes opp – grep de mener gir direkte og forutsigbar lettelse i familiebudsjettene. I partiprogrammet skriver Ap at familiepolitikken skal være universell, styrke helsestasjonen og gjøre hverdagen enklere i samspillet mellom barnehage, SFO og fritidsarenaer.

Høyre (H)

Høyre vil avvikle kontantstøtten og erstatte den med en «ventestøtte» – en tidsavgrenset ytelse for familier som står uten barnehageplass. Partiet argumenterer for at støtten bør knyttes til faktisk mangel på plass, mens barnehage fortsatt skal være hovedløsningen. I programmet ligger også en tydelig vekt på tidlig innsats og trygg oppvekst, med familievern og foreldreveiledning som verktøy.

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp legger vekten på valgfrihet, og vil videreføre barnetrygden som universell ordning. Kontantstøtten vil de «stramme inn» og knytte til tidligere arbeidsinntekt; de vil også utrede kriterier for at studenter kan få tilgang. I barnehagepolitikken prioriterer Frp reell likebehandling av offentlige og private barnehager, fri etableringsrett og mindre byråkrati. Målet er større mangfold og at foreldrenes valg, ikke kommunen, skal styre kapasiteten.

Senterpartiet (Sp)

Sp står for en «både-og»-linje: universell barnetrygd som skal økes, videreføring av kontantstøtten for barn 13–19 måneder og mer fleksibel foreldrepermisjon innen en tredelt modell. Partiet vil i tillegg gi særskilt støtte ved tredje barn, skattelettelse for dem som får barn før 30, og høyere engangsstønad. I barnehagen vil Sp ha løpende opptak og rett til plass fra måneden barnet fyller ett år (også for desember-fødte), samt gratis SFO i lavinntektsfamilier og i distriktskommuner (sentralitetsklasse 5 og 6).

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV går for et kraftig løft i barnetrygden – trappet opp til 30.000 kroner per barn årlig – finansiert delvis ved at barnetrygden skattlegges slik at de med lavest inntekt sitter igjen med mest. Partiet har vært pådriver for gratis SFO, og vil ha «profittfri oppvekst» – med kommunal styring og mulighet til å prioritere ideelle framfor kommersielle barnehageaktører. I tillegg vil SV styrke barnevernet og kvinne-/familiehelse, og løfte helheten i hverdagen med flere ansatte i skole og barnehage.

Rødt

Rødt vil gi familier mer tid og tryggere økonomi: utvide fødsels- og foreldrepermisjonen til 54 uker med full lønn (med tydeligere kvoter til begge foreldre), innføre ventestøtte for dem uten barnehageplass, og øke barnetrygden som en skattefri, universell ordning. Partiet vil dessuten presse barnehage- og SFO-prisene videre ned, og styrke pleiepenge- og ordningene for syke barn.

Venstre (V)

Venstre vil avvikle kontantstøtten for å prioritere full barnehagedekning. Barnetrygden vil de både øke og skattlegge – igjen med mål om at lavinntektsfamilier sitter igjen med mest. Foreldrepermisjonen skal fortsatt være tredelt, men begge foreldre skal få selvstendig rett til permisjon ved fødsel og adopsjon. I tillegg vil Venstre gi juridisk trygghet for flere familiekonstellasjoner (bl.a. flerforeldreadopsjon).

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF lanserer et stort familieløft med skattefradrag per barn: 50.000 kroner for barn nummer én og to, og 100.000 fra og med barn nummer tre – noe som tilsvarer om lag 11.000 kroner i årlig skattelette per barn (22.000 for tredje og videre). De vil også øke barnetrygden, gi foreldrepenger til alle (inkludert studenter, via omlegging av engangsstønaden) og myke opp dagens tredeling av permisjonen. KrF vil i tillegg gi alle barn over ett år rett til barnehageplass – uavhengig av fødselsmåned – og la en forelder til barn under tre år gå ned til 80 prosent stilling med lønnskompensasjon.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG prioriterer omfordeling for å løfte barn ut av fattigdom: de vil doble barnetrygden og skattlegge den, slik at lavinntektsfamilier får klart mer igjen. I tillegg vil partiet ha skolemat i grunnskolen, sterkere støtte til fritidsaktiviteter, og gratis barnehage for familier med lav inntekt. MDG argumenterer for at dette treffer direkte på barnas hverdag – fra matpakka til deltakelse på trening.

Hva betyr dette i praksis?

Kontantstøtten: Høyre vil erstatte den med ventestøtte; Venstre vil avvikle; SV og Rødt prioriterer barnehage/SFO og barnetrygd; Sp vil beholde en målrettet ordning (13–19 mnd); Frp vil stramme inn og knytte den til tidligere arbeid; KrF snakker mer om permisjon/valgfrihet og økonomiske lettelser enn kontantstøtten.

Barnehage og SFO: Ap og SV viser til lavere makspris og gratis/utvidet SFO som hovedverktøy; Frp vil likebehandle private og offentlige og åpne for fri etablering; Sp vil ha løpende opptak og flere rettigheter for ettåringer; KrF vil rett til barnehageplass fra ettårsdagen uavhengig av fødselsmåned.

Barnetrygd: SV (trappes opp til 30.000 kr pr. barn), Venstre og MDG (øke og skattlegge for omfordeling), Ap (løftet nivået i perioden), Sp (øke og skjerme), Frp (videreføre universell), KrF (øke).

Foreldrepermisjon: Rødt vil opp til 54 uker med full lønn; KrF vil utvide og fjerne rigid tredeling; Sp vil minst opprettholde dagens mødre-/fedrekvote og gjøre ordningen mer fleksibel; Venstre vil beholde tredeling men styrke selvstendig rett for begge; INP vil forlenge perioden samlet.

Dette stemte 1954 Pappaer i klubben

I Pappaklubben har vi spurt våre medlemmer hvilket parti de vurderer å stemme på ved årets valg. Hele 1954 pappaer valgte å delta i undersøkelsen, noe som gir oss et interessant innblikk i hvordan småbarnsfedre tenker når de veier familiepolitikken opp mot andre samfunnsspørsmål.

Resultatene viser en tydelig tendens: Fremskrittspartiet (Frp) fikk størst oppslutning, med 63 prosent av stemmene. Resten fordelte seg på de øvrige partiene, med lavere men jevnere oppslutning.

At så mange pappaer samler seg om ett parti, kan tolkes på flere måter. For noen handler det kanskje om økonomi – Frp profilerer seg på valgfrihet og skattelettelser, noe mange småbarnsfamilier kjenner på i hverdagen. For andre kan det handle om et ønske om tydeligere prioriteringer på områder som barnehage, kontantstøtte eller helse.

Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er en representativ måling av befolkningen generelt, men et innblikk i hvordan fedre i vårt fellesskap prioriterer. Tallene viser likevel at familiepolitikk engasjerer sterkt, og at ulike partier når ut med forskjellige budskap.

For pappaene i Pappaklubben er det ingen tvil: valgkampen oppleves på nært hold. Når det handler om barnehage, barnetrygd, permisjon og helsetilbud, blir politikken noe som merkes direkte i lommeboka – og i hverdagen med små barn hjemme.

Bruk stemmeretten og godt valg!