Hvor ble det av kjærligheten ?

Platoniske forhold: “Platonisk kjærlighet er et forhold uten erotikk og sex.”

Her er det muligens noen som kjenner seg igjen. Etter man får sitt første barn kommer det en periode der livet blir snudd opp ned og ristet på, og når man føler at man har landet oppdager man at ingenting er som det var før …

Når barnet tar all plass

Det oppstår kjærlighet til det nyfødte barnet som er så overveldende at det tar all plass i livet til mor og far. Alt er fantastisk, perfekt og tiden flyr …

Kolikk, våkenetter, amming, bleier, mating, vasking av flasker, innkjøp av klær, barnehagestart, mer klær, sko str. 23 og plutselig 29, vinterdresser, ferier og mye mye mer.

Det skjer så mye man kan glede seg over – fremgang i bevegelser, språk, personlighet. Dette tar all fokus. I de første årene overskygger dette totalt relasjonen mellom mor og far.

Savnet etter nærhet

Står nå i en situasjon der jeg virkelig begynner å savne nærheten til min egen kone. Ikke har vi sex, ikke er det noen form for kos. Om det er kos, så er det en vei. Det kysses litt før vi går og legger oss i hver vår seng, for jeg snorker, og hun har sine utfordringer med søvn.

Hverdagen går med til jobb, barn og se på kjendiser bo på gård 100 år tilbake i tid, lage mat, være militære, synge sanger, whatever.

Jeg er er så lei reality!!! Kan vi ikke slå av, og snakke sammen? Kose litt, ta på hverandre, minnes hvorfor vi blei sammen, gjøre ting som i “gamle dager”, krype under dyna og “like hverandre”? Istedenfor kryper vi under hvert vårt pledd i sofaen, på hver vår side, og krangler om hvem som gjorde hva eller ikke gjorde hva.

Tør jeg å spørre?

Ja, jeg er eldre, ja du er eldre, men jeg er like tiltrukket av deg som før. Hvordan er det for deg? Tør jeg å spørre? Nei … Jeg er redd for svaret.

Fordi de daglige bekreftelsene uteblir. Du er sikkert sliten, jeg lar deg heller få fred. Jeg tar ikke initiativ til noe, du tar ikke initiativ til noe, jeg lar mine behov forbli ukommunisert. Jeg tenker … Tid, hvem har tid, hvem har ork, hvem har lyst? (JEG!!!)

Hvor ble det av kjærligheten?

Hvor ble det av kjærligheten? Hvor ble det av lidenskapen? Hvor ble det av flørten? Hvor ble det av sensualiteten?

Savner da du så på meg med “stjerner i øynene”.

Når du ser meg i øynene nå, får jeg stort sett kjeft for å ha gjort noe feil, eller tatt ett feil valg. Jeg burde jo vist bedre eller husket hva du hadde sagt. Dessverre forsvant hukommelsen min ved fødselen din …

PS: Mor, far og barn har det bra :) Jeg er bare en far som hadde håpet på litt mer passion : )