Erfaringer om sterilisering

Erik i Pappaklubben har fått de tre barna han og kona ønsker. Nå vurderer han å sterilisere seg. Han ønsket å høre med de andre i klubben om deres erfaring. Dette skrev Erik:

«Hei dere. Jeg vurderer en tur til doktor klem etter tredjemann kom til verden nylig. Hva er deres erfaringer med sterilisering? Noen bivirkninger, plager eller senplager?»

Noen svar fra klubbens medlemmer:

Smerter og legevaktbesøk

Raymond: «Hei. Jeg steriliserte meg i april. Også etter at vi hadde fått vårt tredje barn. Selve steriliseringen er ikke veldig vondt, men litt ubehagelig. Lokalbedøvelsen er den jeg kjente mest. Ikke avskrekkende. Dagene i etterkant var ubehagelige og til tider vondt. Føltes som et kraftig ballespark som aldri ga seg. Jeg fikk ikke gjort så mye disse dagene.

Dag nr. 5 toppa det seg med legevakt og sykehusbesøk. Uutholdelige smerter. Skal sies at jeg ikke tok noe særlig smertestillende disse dagene. Allikevel var nok smertene mer enn man kan forvente. Undersøkt grundig på sykehus uten å finne ut av hva som var grunn til de store smertene. Traff tilfeldigvis også to kompiser på legevakt og sykehus denne dagen. De steriliserte seg samme dag som meg. Han ene fikk påvist infeksjon. Alt er bra nå og sting grodd igjen. Men glad jeg ikke skal igjennom det igjen.»

Petter: «Booka time 3 dager etter at tvillingene ble født. Litt småømt i 2 dager. Ellers ingenting. Angrer overhodet ikke! Godt fornøyd med valget!»

Jim: «Samme som Raymond her med tanke på selve inngrepet. Fikk også infeksjon og fikk antibiotika. Fikk kraftig allergisk reaksjon på den og havnet på legevakten, men gikk fint over etter hjelp der.»

Tilbake på jobb etter helgen

Stian: «Steriliserte meg for snart 5 uker siden, smertefri men med litt sensitive baller fortsatt. Selve inngrepet var plankekjøring, eneste smerte var lokalbedøvelsen (dog jævlig vondt), men da den satte igang var det ingen smerter lenger.

Steriliserte meg på en fredag, tilbake på jobb på mandag (elektriker). Ingen smerter og lite ubehag så lenge jeg tok det rolig, dytta riktignok nedpå 1 g paracet og 0,4 g ibux 3 ganger daglig (maks 4) etter legens ordre. Kutta ut smertestillende etter 2,5 uker (prøvde tidligere, funka ikke).

En kamerat fikk infeksjon i bi-testikkel, så jeg spurte legen om dette. Dette er ikke noe kirurgen kan gjøre noe med, da det er noen som har en type bakterie i bi-testikkelen. Denne blir flusha ut ved hver tømming, så alt er som regel fint, frem til flushinga ikke funker lenger. Da blir det bakteriefest og infeksjon. Visstnok jævlig vondt, men ikke noe en antibiotikakur ikke fikser. Ikke noen behagelig måte å kontrollere om man har denne bakterien der heller, så det gjøres ikke.»

Korte og positive erfaringer

Lars: «Jeg gjorde dette i 2020 etter andremann kom. Litt ømt første dagene og fikk et spesielt fargekart på pungen i noen uker. Men ingen smerter eller noe sånt. Anbefales virkelig.»

Martin: «Litt ømt noen dager etterpå, angrer ikke, og merket at å slippe stresset med å være forsiktig hele tiden gjorde underverker.»

Kim: «Kan absolutt anbefale, tok det en fredag, var ømme og hadde litt ubehag lørdag og søndag. Trengte ikke ta noe smertestillende utover det jeg tok fredagen før jeg la meg (etter anbefaling). Kjenner ikke så mye til det nå etter 4 uker.»

Dag: «Selve timen tok 15 minutter fra jeg ble hentet inn og slapp ut igjen. Verste med inngrepet var det som kjentes ut som et elektrosjokk i venstre ball, og spritingen på nybarbert pung. Ble bedt om å holde meg i ro i 2 dager, men endte opp med å bli sykmeldt i over en uke. Blåsvart over hele stellet og ca. 8 på smerteskalaen første uka. Kunne knapt gå og måtte sove med 2 puter mellom beina. Fremdeles noe øm snart 2 måneder etterpå.

Inngrepet ga meg unnskyldningen jeg trengte for å spandere på meg selv en PS5, som jeg kjøpte en time etter snippinga, mens jeg drakk øl på hotellet ved siden av Aleris. 10/10, ville gjort det igjen. Tilleggsinfo: en kjenning møtte ei ny barnløs dame og måtte få det reversert, det tok 1,5 time og kostet 60000.»

Hva med utløsningen?

Andreas: «Sånn av nysgjerrighet: hvordan er utløsningen etter et inngrep som dette? Er det kun den blanke væsken som skytes ut da? Er konsistensen endret? Mengde? Spør for en venn.»

Raymond: «Akkurat som før. Kun forskjell på om det er levedyktig eller ikke.»

Jan: «Merkes ikke forskjell på mengde i utløsning. Svømmere og sædceller utgjør ca. 5 % av hva som kommer ut, så ingen merkbar endring der.»

Inngrepet to ganger

Jon: «Jeg har gjort inngrepet to ganger. Første inngrepet mitt var ikke vellykket og jeg fikk infeksjon, gikk som en cowboy noen måneder før det ga seg med antibiotika. Men jeg gjorde likevel inngrepet en gang til. At man bare kan spasere ut og leve normalt er løgn. Det er vondt, men du overlever det veldig greit, bare ta det helt piano de første dagene. Jeg lå for det meste i senga de tre første dagene. Til folk som spør og er redde, sier jeg at jeg har gjort inngrepet to ganger. Det er vondt, men jeg hadde gjort det en tredje gang hvis det hadde vært nødvendig. Husk kontroll etterpå!»

John: «En så å si smertefri opplevelse. Eneste ubehaget var da bedøvelsen ble satt. Lykke til.»

Olav: «Eg bestilte time samme dag tvillingene blei født og angrer ikkje. Kjapt og enkelt. Litt øm eit par dager og blå på pungen. Etter ei uke var alt heilt som før, ingen smerter.»

Når det går galt: en lengre historie

En av gruppens medlemmer kommer her med et langt svar om hvordan det også kan gå for noen.

Stort sett så er dette et inngrep uten stor risiko. Men dessverre er nok risikoen litt underkommunisert fra private aktører som tjener store penger på dette. Erfaringene til fastlegene er også noe varierende.

Jeg er en av de uheldige som har hatt en del problemer i ettertid. Det er snart tre år siden jeg utførte inngrepet.

Selve inngrepet var veldig greit. Det verste var å vente på at klokka skulle bli 16, som jeg hadde time. Så anbefaler å bestille time litt tidligere på dagen. Som andre skriver, kan bedøvelsen være litt ubehagelig, men det går fort over. Steriliserer meg heller enn å gå til tannlegen.

Smertene tiltok

Det var ikke spesielt vondt samme dag eller dagen etter. Så jeg var veldig optimistisk. Men på dag tre tiltok smertene. Jeg hadde jo ikke planlagt for å være borte fra jobb, så jeg dro på jobb. Riktig nok relativt hjulbeint og med joggebukse. Jobbet som selger i anleggsbransjen, så heldigvis var takhøyden stor og jeg fikk inn et par sympatisalg.

Jobbet i tre dager, men da måtte jeg kaste inn håndkleet på grunn av smerter. Var hos legen som ikke kunne finne noe galt, men fikk utskrevet antibiotika uten at det hjalp stort. Gradvis ble det bedre, men jeg klarte ikke å verken gå fort eller løpe på rundt to måneder.

Det utviklet seg to kuler hvor de hadde kuttet. Disse var ekstremt ømme. Beskjeden fra legen var at dette var helt normalt og at det var bare å ta tiden til hjelp. Den ene kulen forsvant etter noen uker, men den andre kulen er der enda. Nå gjør den heldigvis ikke vondt lenger, men den er dødelig irriterende.

Smertene flyttet seg ned i pungen og ut i lysken. Det gikk ikke en dag uten at jeg kjente på smertene. Tok igjen kontakt med lege som sa at det var helt normalt med smerter inntil et år etter inngrepet.

Henvist til urolog

Etterhvert fikk jeg perioder der jeg var nesten bra, før det kunne komme en dårlig periode igjen. Det gikk veldig opp og ned. Helt plutselig tiltok smertene kraftig, og under sex var de nesten uutholdelige. Men det var bare av og til. Jeg skrek av smerte under utløsning.

Igjen kontaktet jeg lege. Denne gangen var det litt mer hjelp å få, for han var enig i at det ikke skulle være sånn. Ble sendt videre til urolog. Han tok ultralyd og undersøkte meg godt uten å finne noe feil. Men han kunne også fortelle at det dessverre ikke var uvanlig med slike smerter, og at det kunne være nerver som var skadet. Kanskje ville det gå over, og kanskje ville det være sånn for alltid, var beskjeden jeg fikk.

Et år av og på

Like plutselig som disse smertene kom, forsvant de. Jeg fikk en bedre periode igjen hvor jeg bare var litt øm av og til. Etter en stund begynte jeg å kjenne det igjen. Men denne gangen satt smertene mer i lysken, oppover i magen og ned i beinet. Smertene var nesten konstante, men med klare topper. Jeg hadde perioder jeg måtte legge meg ned på gulvet i fosterstilling.

Ingen hjelp å få fra legen bortsett fra piller med rød trekant på. Da fikk jeg i alle fall tilbake nattesøvnen. Slik gikk jeg sikkert et år av og på før jeg nok en gang dro til legen og krevde at vi måtte prøve ett eller annet. På dette tidspunktet begynte psyken å få seg en ordentlig knekk også.

Endelig tatt på alvor

Endelig følte jeg at legen tok meg på alvor. Jeg ble henvist til en av legene i Norge med best erfaring på smerter etter sterilisering. I tillegg fant han noen tabletter jeg skulle prøve. Og pillene fungerte! De tok mesteparten av smertene og livet ble lysere mens jeg ventet på time på sykehuset.

Problemet var at jeg ble helt koko av de pillene. Hukommelsestap, svimmelhet, humørsvingninger og trøtthet erstattet kroniske smerter. Takket være forståelsesfulle kollegaer og familie fikk jeg hverdagen til å gå opp. Etter et par måneder kuttet jeg ut tablettene og ble meg selv igjen. Smertene er der fortsatt, men ikke kronisk, så nå kan jeg ta tabletter ved behov.

Etter lang ventetid fikk jeg time på sykehuset. Det ble konkludert med nerveskade. I utgangspunktet er det lite de kan gjøre med det, men jeg ble henvist videre til smerteklinikken for å få hjelp til å takle smertene og blokkere nerver. Her står jeg fortsatt på venteliste. Totalt har jeg ventet i snart to år på hjelp nå.

I mellomtiden går det heldigvis bedre og bedre. Nå kan jeg ha lange perioder helt uten smerter før det plutselig slår til igjen. Så lenge det holder seg på dette nivået, er jeg fornøyd.

Hvorfor jeg deler historien

Beklager at dette ble litt langt, men jeg synes det er viktig å få frem slike historier også. Det som har skuffet meg mest, er å ikke bli tatt på alvor av helsevesenet, og jeg er veldig overrasket over hvor lite kompetanse det er på dette området.

For de aller fleste går det kjempebra, men det er en risiko, og den er kraftig underkommunisert av både fastleger, private klinikker og kirurger. Det bør også opplyses tydeligere at hvis det går galt, så er det komplisert å gjøre noe med.

Jeg hadde trolig sterilisert meg selv om jeg hadde fått mer informasjon i forkant. Det var det rette for oss, og det er veldig praktisk. Hadde jeg fått mer informasjon i forkant, tror jeg også det hadde vært lettere å takle det i etterkant.

Den eneste informasjonen jeg fikk i forkant, var at jeg måtte ta det litt med ro i to dager, at jeg ikke kunne få flere barn, og at risikoen for komplikasjoner var tilnærmet utelukket. Når man da ender med et tre år langt smertehelvete, er man totalt uforberedt.

Takk for gode tilbakemeldinger fra alle. For mer detaljert informasjon, ta gjerne en titt på NHI sine nettsider.